AKTIVITETSPLIKT (for arbeidstaker og arbeidsgiver) 

Aktivitetsplikten for arbeidstakere under sykemelding i Norge er et sentralt element i sykefraværsoppfølgingen og er lovpålagt. Denne plikten innebærer at arbeidstakeren har et ansvar for å bidra aktivt til sin egen rehabilitering og tilbakeføring til arbeidslivet.

Her er noen viktige aspekter ved aktivitetsplikten:

1. Tidlig Innsats: Aktivitetsplikten begynner tidlig i sykemeldingsperioden. Målet er å unngå langvarig fravær ved å oppmuntre til aktiv deltagelse fra arbeidstakerens side.

2. Samhandling: Arbeidstakeren skal samarbeide med arbeidsgiveren og eventuelt helsepersonell for å finne tiltak som kan fremme tilbakeføring til arbeid. Dette kan inkludere tilpasninger på arbeidsplassen eller deltagelse i rehabiliteringsprogrammer.

3. Delvis Sykemelding: Der det er mulig, oppfordres det til delvis sykemelding fremfor full sykemelding. Dette betyr at arbeidstakeren jobber deltid mens de resterende timene er sykemeldt. Dette bidrar til å holde vedkommende aktiv og tilknyttet arbeidsplassen.

4. Dialogmøter og Oppfølgingsplaner: Aktivitetsplikten innebærer også deltagelse i dialogmøter med arbeidsgiver og NAV. I disse møtene diskuteres og vurderes arbeidstakerens arbeidsevne og mulige tiltak for å støtte tilbakeføring til arbeid.

5. Personlig Ansvar: Selv om arbeidsgiver og helsepersonell spiller viktige roller, ligger et betydelig ansvar hos arbeidstakeren. Vedkommende må være proaktiv og engasjert i egen rehabiliteringsprosess.

6. Individuell Tilnærming: Aktivitetene og tiltakene som velges, skal være skreddersydd til arbeidstakerens spesifikke behov og situasjon. Dette sikrer at tilbakeføring til arbeid skjer på en måte som er både realistisk og bærekraftig for den enkelte.

7. Juridiske Implikasjoner: Hvis arbeidstakeren ikke oppfyller aktivitetsplikten, kan det ha konsekvenser for sykepengeutbetalingen. NAV kan redusere eller stoppe utbetalinger hvis de finner at arbeidstakeren ikke aktivt bidrar til tilbakeføring til arbeid.

Aktivitetsplikten er en viktig del av det norske sykefraværssystemet, og den understreker viktigheten av samarbeid og aktiv deltagelse fra alle involverte parter for å oppnå et vellykket resultat. 

Når det gjelder sykemelding og dokumentasjon i Norge, er det noen viktige retningslinjer å følge, spesielt etter 8 uker:

1. Dialogmøte: Etter åtte ukers sykemelding skal det vanligvis avholdes et dialogmøte mellom arbeidstakeren, arbeidsgiveren og eventuelt en representant fra NAV. Målet med møtet er å vurdere arbeidstakerens arbeidsevne og finne løsninger for å tilrettelegge arbeidet.

2. Legeerklæring: Legen som sykemelder pasienten, skal utarbeide en legeerklæring. Denne skal inneholde informasjon om pasientens helsetilstand og hvorfor dette medfører evt. full sykemelding. Det skal også vurderes om det er muligheter for delvis sykemelding eller tilrettelegging på arbeidsplassen.

3. Oppfølgingsplan: Arbeidsgiveren skal, i samarbeid med arbeidstakeren, utarbeide en oppfølgingsplan hvis sykemeldingsperioden overstiger åtte uker. Dette er en lovpålagt plikt.  Denne planen skal være utferdighet ved uke 7 av en sykemelding. Denne planen skal inneholde hvilke arbeidsoppgaver arbeidstakeren har på arbeidsplassen og tiltak for å få arbeidstakeren tilbake i arbeid. Legen skal motta en kopi av denne planen som skal være grunnlag for videre vurdering av restarbeidsevne. 

4. Aktivitetsplikt: Arbeidstakeren har en aktivitetsplikt under sykemeldingsperioden. Dette innebærer at arbeidstakeren skal være aktiv i forhold til å komme tilbake i arbeid, enten det er i egen eller annen virksomhet.  Dette gjelder både ved gradert sykemelding og full sykemeldging

5. NAV's Rolle: NAV kan kreve ytterligere dokumentasjon eller vurdere om det er nødvendig med ytterligere tiltak, som for eksempel arbeidsrettet rehabilitering eller omskolering, avhengig av situasjonen.Norsk funksjonsskjema er et godt hjelpemiddel i vurderingen av aktivitetsplikten og restarbeidsevne.  Dette kan brukes særlig til å gjennomgå mulig bruk av restarbeidsevne på arbeidsplassen mtp de oppgaver som arbeidstaker har.  Arbeidsgiver bør i tillegg til beskrive aktuelle arbeidsoppgaver arbeidstaker har på arbeidsplassen slik at legen bedre kan vurdere om det foreligger muligheter for å benytte restarbeidsevne og ungå 100 % sykemelding. 

Norsk Funksjonsskjema brukes til beskrive funksjonsevnen uten å tenke på diagnose.  Funksjonsbeskrivelse kan sette arbeidstaker og arbeidsgiver i stand til å vurdere aktivitetsplikten og restarbeidsevne på en balansert måte.  Arbeidsgiver oppfordres til å tydelig å beskrive alle aktiviteter som arbeidstaker har slik at legen kan vurdere hva som er forsvarlig medisinsk for arbeidstakeren å gjøre på arbeidsplassen. 

Det er viktig å merke seg at disse retningslinjene kan variere litt avhengig av individuelle tilfeller og de spesifikke omstendighetene rundt arbeidstakerens sykdom eller skade. Regelverket kan også endre seg over tid, så det er anbefalt å holde seg oppdatert via offisielle kilder som NAVs nettsider.